MASKIN

Trondheim Matchmaking er en årlig internasjonal festival for kunst og ny teknologi arrangert av stiftelsen Trondheim Elektroniske Kunstsenter, TEKS.
Festivalen er en møteplass for presentasjon av innovative idéer og kunstneriske prosjekter, et sted for å ivareta og utvikle kompetanse og ressurser innen ny teknologi og elektronisk kunst. Nye kunstprosjekter med behov for teknologi - nye teknologier med behov for innhold: et forsøk på å binde sammen ressurser og kompetanse innen feltet.

Årets festival har maskin som overordnet tema. En maskin kan defineres som en mekanisk innretning som gjør bruk av energi for å utføre -eller assistere i utførelsen av- et arbeide. Festivalens tematikk knytter seg til mulighetene og begrensningene som ligger i de mange teknoligiene vi i voksende grad omgir oss med. Og menneskets forhold til dem.

Med det formål å forenkle menneskets hverdag, utvikles hjelpemidler med stadig større kapasitet. Intelligente elektro-mekaniske innretninger, roboter, hjelper oss å kontrollere omgivelsene våre, og å manipulere naturen. Etter hvert er maskinene blitt så avanserte at de ikke bare overgår menneskene med hensyn til effektivitet og presisjon; de har også begynt å utvikle menneskelige egenskaper. Begreper som kunstig intelligens beskriver maskiners evne til å utvikle seg over tid. Ved hjelp av adaptive systemer gjøres de i stand til å tilpasse seg omgivelsene. Forskningen på hvordan man kan gjøre maskiner mer ‘menneskelige’ går parallelt med forsøket på å forstå vår egen hjernes kompleksitet.

Et av områdene det nå forskes en del på, er muligheten for å gjenskape en syntetisk utgave av det menneskelige sinn. Sinnet refererer både til intellekt og bevissthet, og kommer blant annet til uttrykk gjennom tanke, følelse, vilje og fantasi.
I følge hypoteser fra nevrovitenskapen er sinnet et resultat av et koordinert samarbeide mellom ulike deler av hjernen. Spørsmålet er om datamaskiner en dag vil kunne emulere denne operasjonen. Med økt forståelse for genetikk, nevrovitenskap og informasjonsbehandling er det ikke en umulighet. Vil vi så begynne å produsere levende maskiner? En form for cyborger?

Grensen mellom menneske og maskin blir stadig tynnere. I følge noen definisjoner av cyborg har menneskehetens metafysiske og fysiske avhengighet av selv den enkleste teknologi allerede ’cyborgisert’ oss. Stjerneeksempelet er mennesket utstyrt med pacemaker; uten implantatet ville det ikke overleve. Uansett hva man definerer det som; et menneske utstyrt med indre implantater, eller som gjør bruk av eksterne proteser, har i alle tilfeller beveget seg ut i et grenseland.

VELKOMMEN!

Trine E Eidsmo
daglig leder, TEKS