http://oeyvind.teks.no/

ALEPH

Improvisert elektronisk musikk med høyt energinivå. Referansene spenner fra Schönberg til Stockhausen, og fra Led Zeppelin til Spy vs Spy.

Stian Westerhus har siden sin hjemkomst fra England i 2004 vœrt en av de markant synlige musikerne innen improvisasjonsmiljøet i Trondheim Han har samarbeidet bl.a. med Terje Isungset, Arve Henriksen, Kjetil Møster og Paal Nilssen-Love m. fl., og spiller i band som Monolithic, Bladed og Puma.
Stians gitarspill har blitt omtalt bl.a. som totalt respektløst. Og det kanskje med god grunn med et så belastet instrument som den elektriske gitaren er. Inspirasjonskilder fra skitten polyrytmisk ekstrem metall, samtidsmusikk, noise, folkemusikk og fri jazz danner grunnlaget for en bredbeint musikalitet med 110% energi.

Øyvind Brandtsegg er kjent som elektronikk-villmann og har vært aktiv med både Krøyt og Motorpsycho. For tiden er han kunststipendiat og utforsker bruken av komposisjonsteknikker i improvisasjon. Han utvikler egen software i form av ”compositionally enabled instruments”. Øyvinds live sampler ”ImproSculpt” satte ved utgivelsen en ny standard for nivå og kompleksitet for elektroniske instrumenter. Denne kvelden spiller han på Marimba Lumina og en helt fersk versjon av ImproSculpt. Marimba Lumina er et melodisk perkusjons-interface bygget av Don Buchla. Det er er laget 30 – 40 slike instrumenter. Kun to finnes i Norge. Øyvind eier begge to.

Pekka Stokke driver med videokunst, mye av det i form av improvisert videoskruing i livesammenheng.
Fra kaotisk opphakket absurdfilm med friimproband som MisteryTor til softe kosefilm-abstrakter med Kobert, lysfontener for Krøyt, oldschool VJ-miksing for Motorpsycho og interaktiv, generativ videomaling med The School.
Til dette prosjektet har han fått bygd en magisk videobending-maskin basert på gammel hardware og kinesisk elektronikk, fra trollmannen Karl Klomp. Kvelden skal brukes til å utforske og destruere TV-estetikk til soundtracket fra Brandtsegg/Westerhus.

http://www.notam02.no/%7efrankh/

http://www.ingarzach.com/

Ingar Zachs solo konserter består av lyder fra tibetanske syngeboller, små elektroniske vifer som berører gonger, droner fra hans sruti-bokser, og fra hans preparerte stortromme. Resultatet gir en opplevelse av lyd som har mange fellestrekk med elektronisk musikk. Forskning i lyd og lydskulpturer står sentralt i Ingar Zachs komposisjoner, og han ønsker å skape musikk som vil forstyrre tilhørernes oppfatning av tid og sted.

Mennesker og maskiner:
Klubb Tarkovsky møter Mixmaster Luguber og Khmoor!

Konsertkvelden lørdag avsluttes med musikk som springer ut fra koblingen mellom det mekaniske og det organiske. Rocken og den elektroniske musikken har en felles historie, og det beste av alt er at du kan danse mens du oppdager det!

Klubb Tarkovsky handler om musikk, film, fest og glede, for mennesker med åpne sinn og maskiner som ikke helt lar seg kontrollere. Klubb Tarkovsky vil både opplyse og underholde, med sine eskapader innen rock, new wave, electropunk, pop, dub, avantgardemusikk og nordiske protestviser.

Mixmaster Luguber går inn i sammenhengen mellom tradisjonell populærmusikk, teknologi og ny dansemusikk. Luguber er en mester til å mikse, flyten holdes stødig gjennom både hip hop, funk, acid house, old school techno og rock - sjangeroverskridende og ultra-dansbart!

Selve prikken over i’en (alternativt: spikeren i kista) settes av Khmoor, video artist extraordinaire. Det loves et visuelt show av de skjeldne.

BLÆST, lørdag 14.10 kl 23.00. Gratis inngang.

http://www.pierrebastien.com/

POPULAR MECHANIC

Pierre Bastien (born Paris, 1953) post-graduated in eighteenth-century French literature at University Paris-Sorbonne. In 1977 he built his first musical machinery. For the next ten years he has been composing for dance companies and playing with Pascal Comelade. In the meantime he was constantly developing his mechanical orchestra. Since 1987 he concentrates on it through solo performances, sound installations, recordings and collaborations with such artists as Pierrick Sorin, Karel Doing, Jean Weinfeld, Robert Wyatt or Issey Miyake.

“I like to combine a cello or a viola with a godje from Niger and a Javanese rabab: enthuses French musician and instrument builder Pierre Bastien. “It’s like in a city, where all the different cultures blend with one another: you get a richer palette of sounds.” Bastien enacts this interplay with his Mecanium, a Heath Robinson-like contraption which plays all kinds of instruments at one and the same time: its bows, drumsticks and plectrums can beat an African drum or Indonesian gamelan, play a thumb piano, kora and harmonium, and bow a violin, while activating an entire string quartet. The mechanism that drives it is based on simple principles: intricate constructions built from Meccano parts and powered by motors taken trom old record players activate the bows and sticks by means of gears and pulleys. Yet Bastien’s bizarre contraption is more than just a hotchpotch of seemingly incompatible instruments: despite its apparent lack of sophistication, a Mecanium performance is a complex, emotionallv charged affair. This fragile, home-made orchestra executes elaborate and strangely moving symphonies, while the miniature pulleys and levers cast giant shadows on the wall behind them, and Bastien himself sits amid his mechanised instruments accompanying them on trombone, violin or musical saw.

Bastien’s childlike constructions are there to remind us that we shouldn’t take modern-day music too seriously. The Mecanium harks back to the tradition of the one-man band - a notion that’s become redundant in today’s technological age - yet paradoxically, its hypnotic rhythms are reminiscent of modern-day sampling techniques. “Rhythmic patterns are repetitive and change very little,” Bastien says, “and that’s something that machines are very good at Many musicians don’t like to be asked to play the same melody or rhythm for ten minutes, and with the Mecanium I have 75 musicians who can play 75 loops. I always wanted to play around with loops, just like Jungle musicians do today, but when I was starting out 20 years ago you didn’t have all the electronic equipment You have nowadays. When the bow plays an arpeggio on the violin and repeats it ad infinitum, it’s as if I’m looping a violin player.”

http://www.heartchamberorchestra.org/

HEART CHAMBER ORCHESTRA

In Western culture we consider the heart to be the site of certain feelings. This is shown in language, with phrases like ‘to empty one’s heart’, ‘to lose heart’, and ‘it comes from the heart’. The heartbeat also reflects the physical state of the body. It pumps heavily if the body is under physical tension, and when it starts to gallop this can indicate fear, stress or excitement. Slow beats show a state of relaxation or sleep. Through meditation or biofeedback techniques one can manipulate these bodily states. The heart is a vital organ and for some of us it is the very place of life itself - a container of a
metaphysical soul. The Heart Chamber Orchestra -HCO- takes this into account to form a structure where music literally ‘comes from the heart’.

HCO is an audiovisual performance. The orchestra consists of 12 classical musicians of the Trondheim Sinfonietta and the artist duo TERMINALBEACH. Using their heartbeats, the musicians control a computer composition and visualization environment. The musical score is generated in real time by the heartbeats of the musicians. They read and play this score from a computer screen placed in front of them. The duration of this piece in 4 movements is about one hour.
The musicians and artists are equipped with ECG(electrocardiogram) sensors. A computer monitors and analyzes the state of these 12 hearts in real time. The acquired information is used to compose a musical score with the aid of computer software. It is a living score dependent on the state of the hearts. While the musicians are playing, their heartbeats influence and change the composition and vice versa. The musicians and the electronic composition are linked via the hearts in a circular motion, a feedback structure. The emerging music evolves entirely during the performance. The resulting music is the expression of this process and of an organism forming itself from the circular interplay of the individual musicians and the machine.

The concert at Trondheim Matchmaking is the debut performance of HCO.
The project was in 2003 initiated by Trondheim Electronic Arts Centre, and the centre is producing the concert.

Kravlende Kratre er et samarbeidsprosjekt mellom studenter fra Kunstakademiet i Trondheim og polske videokunstnere. Resultatet av en «video-safari» til regionen rundt Bogatynia og kraftverket Turov presenteres i form av en performance med elementer av live videosampling og lyd. Det som kjennetegner dette området er at det ble drevet rovdrift på ressurser (kull) helt frem til tidlig på 90-tallet noe som førte til store økologiske og sosiale problemer.