Mange av dagens interaktive informasjonsdisplay krever enten bruk av knapper eller standard datamaskingrensesnitt. Vår interaksjonstanke fokuserer på å skape et enkelt, men kraftig språk publikum kan bruke til å utforske de ellers så komplekse MRI-data fra hjernen. Alle, inklusive barn og eldre, kan med en gang bruke installasjonen uten å måtte lære grensesnittet.

Brainmirror registrerer hodebevegelsene og viser genererte hjernemodeller på en projeksjonsoverflate plassert 1 meter bak et halvgjennomsiktig speil, noe som gjør at projiseringen ser ut til å flyte i luften 1 meter foran speilet.

Publikum kan finne modeller av hjernelapper, subkortikale systemer, veier og sentre i hjernen, og se et informasjonslag som viser til ulike anatomiske deler og beskriver deres funksjon, samt flere volumetriske framstillinger av MRI-data.

Volumetriske framstillinger utforskes ved å gå nærmere speilet, og bruker speilet som en snittflate. Alle modiene vokser ettersom vi beveger oss nærmere speilet -- en naturlig reaksjon hos publikum som ønsker å se flere detaljer.

Vår teknologi:

Bevegelsesregistrering
Datamaskinen som registrerer bevegelsene følger publikum gjennom fire Firewire-kameraer utstyrt med infrarøde filtre. Hjelmene har påmontert superkraftige infrarøde LED-er, som hver modulerer lysstyrken med sin egen unike fingeravtrykks-ID.

Rendring
De volumetriske MRI-bildene består av et tredimensjonalt volum av voksler, som hver beskriver hydrogenprotontettheten for hver posisjon. Ulike vevstyper kan deles inn etter tetthet, og på den måten tydeliggjøre ulike typer vev. Volumetriske MRI-bilder fremstilles ved hjelp av strålekasting fra hver piksel på skjermen gjennom volumet, og integrerer attenuasjon langs stråleveien, alternativt beregner gradienter og skyggelegger volumet med lys. Strålekastingen gjøres med fragment-shadere på grafikkortets GPU.


-----------------------------------------------------------------

Pablo Miranda Carranza


mvalg_#09

mv_alg_#09 er et software-verk som utforsker hvordan det tradisjonelle
arkitektoniske rommet i teateret blir påvirket av interaktive regneriske medier. Hvis teatrene har bestått av delingen mellom sal og scene, tilskuere og representasjon, en modell som er tilstede i kinosalen, faller begge sider ved interaksjonen inn i hverandre, forskjellen mellom skuespillere og tilskuere er brutt, og et nytt arkitektonisk rom åpner seg. I dette spesielle tilfellet peker et kamera tilbake fra skjermen til rommet, og bevegelser som blir fanget fra bildet blir transformert og sendt tilbake til skuespillerne/ tilskuerne. Ideen er å aktivere et rom arkitektonisk gjennom bruk av algoritmisk kontrollerte grafiske media. mv_alg_#09 bruker et web-kamera og Computer Vision-programvare for å oppnå dette. mv_alg_#09s arkitektoniske og romlige kvaliteter finnes kodet i programvare, som blir opplevd mens programmet spilles, tatt i bruk og aktualisert i dialog med et hvilket som helst annet fysisk sted og rom.


-----------------------------------------------------------------

Tine Bech


Floating Field

Floating Field er en interaktiv lydinstallation som består af balloner i bevægelse. Det er beskueren som aktiverer "The field" ved at går igennem installationen. Den mindste bevægelse sætter lyde i gang og får ballonmarken til at svaje som blomster. Megen bevægelse skaber mange lyde, men hvis beskueren står stille forsvinder lydene. Beskueren har altså mulighed for at skabe sin egen komposition. Beskuerens tilstedeværelse og aktivitet skaber værket, hvilket gør ham/hende til del af det.

Bech bruger ofte almindelige dagligdags materialer som balloner, lyde, sagogryn, filt, ledning, sukker, aske, elektronik sensorer m.v,. Håndgribeligheden i hendes materialer erindrer om det fysiske - vi får lyst til at røre ved hendes værker og skal gå omkring dem for at erfare og møde dem. De virker gensidigt på os og respondere til vores nærhed.

Hendes skulpturer forholder sig til kroppen og dens udefinerlig grænser. De er lavet af usædvanlige materialer for at bringe det interaktive eller det sanselige frem. Således vi bliver mindet om kroppens funktion i at forstå og opleve verden.

Kroppen er den membran vi nødvendigvis må forholde os til verden igennem. Men grænsen imellem verden og krop er ikke altid skrapt aftegnet. Den er flydende og formløs. Krop og verden er flettede sammen igennem en konstant dialog. Det er den puls - den udvekslingen - som skaber værket.

Tine Bech er født i Danmark og har studerede ved Aarhus Kunstskole (1992 - 1995). I 1997 flyttede hun til London, England for at læse til Master i Fine Art (Sculpture) ved Surrey Institute of Art & Design University College (1997 - 1999). Hun bor og arbejder nu fast i London og har udstillede i Moskva, Berlin, England og USA. Nogen af de gallerier hun har udstillet i inkludere Aarhus Kunstbygning, L Gallery Moskva, RBS (Royal British Sculpture) Gallery og Fort Collins Museum of Contemporary Art i Colorado. Hun arbejder ofte med videnskaben og samarbejder med Sam Woolf (PhD Interactive Media) fra The Blip. Hendes udstilling Puls (Mellemrummet: Plus og Puls) var støttet af Kulturpuljen og omtalt i Dansk Kunst 2003. I 2004 fik hun tildelt et RBS Bursary og blev nævnt i artiklen "The UK"s Sculptural Newcomers" i New York kunst magasin, NY Arts.


-----------------------------------------------------------------

Audun Eriksen


Verket "Joystick Bush" består av en kommmersiell George Bush-dukke med samples fra taler, modifiesert ved såkalt circuitbending. De nye funksjonene i actionfiguren styres av de besøkende via joysticken. Verket er hentet fra en konsert fremført av John Hegre og Audun Eriksen under åpningen av utstillingen Detox i Bergen kunsthall i 2004.

Bush er ca 25 cm høy. Har spikrer stikkende ut her og der med ledninger festet med krokodilleklemmer. Ledningene går til joysticken. Joysticken styrer start sample, loop, pitch opp og ned. Ved siden av seg har Bush to kamuflsjemalte lam.

-----------------------------------------------------------------