-----------------------------------------------------------------
Uli Winters/ Klaus Fehling/ Marcel Keller
Bankesignaler. Lysild. Røyksignaler.
Bankesignaler. Lysild. Røyksignaler. er et automatisk dukketeater der en tropp mekaniske skuespillere fremfører et 20 minutter langt skuespill av den tyske forfatteren Klaus Fehling. Karakterene i stykket forsøker å finne veien ut av taleløsheten sin med tegn, ord og signaler. Men hva kan en gang utsagte ord og signaler føre til? Det kan man aldri vite.
Skuespillet var opprinnelig skrevet for ekte skuespillere og har blitt regissert for dette 'teateret på boks' av Marcel Keller. Skuespillernes stadige kamp for å frigjøre meningene sine fra kroppene sine gjenspeiles i begrensningene som er pålagt dem ved at de bare er dukker. Senere finner de ut at man kan prøve å danse selv om man vet at man ikke kan det. Magien ved det automatiske teateret gir et merkelig tvetydig inntrykk av liv hos teaterforestillingens ynkelig utseende protagonister. Den uforglemmelige musikken av Brigitte Angerhausen/Anne Kaftan og variasjonen i belysningen bidrar til atmosfæren på den elektroniske scenen, som er laget av kunstneren Uli Winters. Opp med teppet for “Knocking Signs. Beacon. Smoke Signals.” - et slags teater du kanskje aldri før har sett.
Klaus Fehling arbeider som dramaturg og forfatter. Han har skrevet flere skuespill og manus for forestillinger og multimedieinstallasjoner. Teaterinstallasjonen "Light", som er basert på hans skuespill "Lampyriden", har blitt invitert til en lang rekke internasjonale festivaler. Han skriver også essays og artikler for bøker og aviser. I 2002 og 2003 mottok han et scenekunststipend fra Akademie Schloss Solitude der hans skuespill "Klopfzeichen. Leuchtfeuer. Rauchsignale." ble vist i desember 2003 under Marcel Kellers ledelse. I 2004 fikk han et stipendopphold ved Stuttgart Literaturhaus fra Economy Club Stuttgart.
Marcel Keller iscenesatte Klaus Fehlings stykke “Bankesignaler. Lysild. Røyksignaler.” (tysk tittel: “Klopfzeichen. Leuchtfeuer. Rauchsignale.”) første gang i 2003 med skuespillere fra statsteateret i Stuttgart. Marcel Kellers ulike aktiviteter som regissør og designer spenner fra opera, ballett og drama til utstillingsdesign og forestillinger, og omfatter teatre som Comédie Francaise (Paris), operahusene i Leipzig og Stuttgart og teatre i Berlin, Leipzig, München, Stuttgart, Wien (Østerrike), Atlanta, Boston (USA) og Toronto (Canada).
Uli Winters fikk sin kunstutdanning fra „Hochschule für Bildende Künste“ i Hamburg i 1999. Han har deltatt i flere separat- og gruppeutstillinger i Tyskland, Østerrike, Nederland, Frankrike, Sverige, Irland og USA. I tillegg til utarbeidelse og produksjon av mekaniske og elektroniske kunstneriske arbeider ("Schamanomatics"), driver han med en masse andre aktiviteter: han skriver kronikker og artikler for tidsskrifter, utvikler tegneserier, skriver sangtekster, skriver og fremfører teater og administrerer en bedrift innenfor interaktiv reklame. Winters har i samarbeid med den prisbelønte Michael Lentz, en av Tysklands viktigste lyrikere, utviklet en unik litteratur-kabaretforestilling. I forestillingen akkompagneres Lentz av en mengde dukker, som blir animert og får stemme av Winters i rommet ved siden av, og som avbryter, kommenterer og konkurrerer med forfatteren.
Dukkene snakker tysk. Stykket er tekstet på engelsk på bakgrunnen av boksen.
Mer informasjon (hovedsakelig tyskspråklig):
http://www.klopfzeichen-leuchtfeuer-rauchsignale.de/
-----------------------------------------------------------------
Torbjørn Skårild
Kortfilm: "Alt i alt"
…når alt kommer til alt, er ikke konklusjoner så viktige…
Et bilde på det post-moderne rommet, eller lek med video-mediet?
Det er bedre å være sint enn alvorlig!
Skårild er utdannet ved kunstakademiet i Trondheim , og har tidligere gjort seg bemerket med videoen ”alt som ingenting” i 1994. Han har tydelig sin forankring i kunstvideotradisjonen. Skårild har ingen litterær historie som skal fortelles. Han arbeider med et formalt og abstrakt filmsprog med perfeksjonistisk presisjon, men samtidig med et visuelt, sanselig og rytmisk ”drive”, hvor filmens visuelle muligheter er utnyttet til det ytterste.
Kortfilm: "Alt som ingenting"
-----------------------------------------------------------------
PURE
-kommer fra Wien/Østerrike
-bor og arbeider i Berlin/Tyskland
Har siden siste halvdel av nittitallet stort sett arbeidet innenfor abstrakt musikk og lyd til fremføring. Har bakgrunn som DJ, og har siden 1991 jobbet med produksjon av ulike stilarter innenfor elektronisk musikk, som har resultert i rundt 20 vinyl- og 10 CD-utgivelser på platemerker som Mego (at), Staaltplaat (nl), Praxis (ch) og hans eget selskap dOc recordings.
Et utvalg aktiviteter fra senere år:
() audiovisuelle forestillinger som PURE.BERGER sammen med den Oslo-baserte mediekunstneren Erich Berger, og PUREDEKAM sammen med den amerikanske videokunstneren Johnny Dekam.
() Heart Chamber Orchestra - PURE.BERGER samarbeider med Trondheim
Sinfonietta om en symfoni med sanntidsgenerert partitur basert på musikernes hjerteslag.
() project h.a.u.e.r. - utvikler et sanntids tolvtonekomposisjonsmiljø basert på Josef Matthias Hauers regler i samarbeid med komponisten Robert M. Weiss.
() konserter på festivaler som argos, lubtransmediale, mutek, rgb v1, sendandreceive, og på fremføringssteder i Østerrike, Belgia, Finland, Frankrike, Tyskland, Litauen, Nederland, Norge, Portugal, Sverige, Canada, USA.
() undervist i programmeringsspråket max/msp/jitter ved universitetet for utøvende kunst i Wien, og kunstakademiet i Oslo, atelier nord og Trondheim elektroniske kunstsenter.
() lager diverse programvareløsninger for kunstinstallasjoner.
-----------------------------------------------------------------
Sten Ove Toft
Med sin omfattende konsertvirksomhet i Norge og utlandet, et 40-talls utgivelser under forsjellige prosjekter, samt primus motor for labelen Roggbif Records, burde Sten Ove Toft være et kjent navn for de fleste. Oftest opptrer Toft som den ene halvdelen av Ryfylke, men som artist under eget navn spiller Toft en langt hardere linje enn i Ryfylke, med harde loops og store støyvegger av stikking og dype droner.
-----------------------------------------------------------------
Jeff Carey/87 Central
Fragmenter av håndgripelig opplevelse sender lytteren gjennom et lydlandskap av impresjonistiske bilder avbrutt av klart indekserte naturdetaljer. 87 Central bruker naturopptak og elektronikk og presenterer mer enn direktheten ved dokumentaropptak og gjenskaper opplevelsen av aktiv lytting: varselsignalet på en molo i Nordsjøen en vinternatt mens containerbåter ankommer havna; intensiteten og aktiviteten i den knitrende rytmen og kontinuerlige energien i et bål; og nattelivet i et urbant kraftverk i sommerheten.
... 87 Central utforsker et taktslagløst plan av immanens - lydlig rom som er redusert til lite mer enn gjennomsiktig impuls av knitring og spraking: en lav-watts tøyelig balanse mellom tåkethet og klarhet. Droner formerer seg ut av den kryptiske duren, grums glinser i gull. Som Obscure eller Mille Plateaux, er ERS uten tvil inne på noe som krever lyttetid for seg selv. Som Mille Plateaux-folkene, bruker disse kunstnerne tålmodig studiomanipulering til å skulptere lyd langt fra død materie, som undrende engler som roper fra luften. Å beskjeftige deg med disse stykkene/transene av behendige eksperimenter er å tilpasse dagen til en stillhet av opphøyd lytting: å vinne tilbake levende tid fra 'døde' lyder. Germinal." (av Ian Penman, The Wire)
-----------------------------------------------------------------
HOH
HOH lager fysisk og stram, men fantasifull elektronika. Ryktene sier at HOH er hardere og bedre live enn noen gang tidligere. Med sanger fra den nyutgitte "water/teeth" ep'en (zang: 006) og annet nytt materiale, kan man forvente seg en ny finfin konsert fra denne velsigna rakkaren.
-----------------------------------------------------------------
Single Unit
*Plateanmeldelser av /Family of Forces/:
"Jøje meg! Et eller annet sted har hardbarka frijazz-lyd blitt lydregissørens domene, og resultatet er simpelthen geni-mentalisme. Det er en heidundrende tur jeg vil ta mange flere ganger - et psykotisk tegneserieaktig spøkelsestog som suser av sted i 300 km/t over 5 mil lange spor. Tilhengere av Naked City og Boredoms osv. vil være noe forberedt på den skjære lydhimmelen som venter dem - de andre av dere må kanskje bruke litt tid på å finne ut av det som utvilsomt er framtidens musikk. Dette ER den beste plata noensinne."
- /Overload Media.
/
"En spennende blanding heavyrock som husker avant-prog-band, metall-hardcore og utflytende elektronika, personlig levert av aliens. På et øyeblikk transformeres musikken fra virvlende orgel til vanvittig skjærende metall. Single Unit er både snodig og intens, og tok meg med på en vill ferd som gjorde meg helt svimmel. Family of Forces er bare 32 minutter lang, men denne berg-og-dal-banen kommer kjapt og konsist til poenget."
- /Aural Innovations./
-----------------------------------------------------------------
Sun State
Oslo/Trondheim
Støyduoen Sun State består av Jon Eriksen (laptop) og Lars Myrvoll (gitar). Det ekstatiske resultatet av dette samarbeidet inneholder nyanser av frijazz, støymusikk og avant rock. Eriksen leverer skarpe laptopmelodier og en massiv støyvegg som dekoreres av Myrvolls gnistrende gitarlyder. Utgivelse på Enlightenment Records forventes denne sommeren.
-----------------------------------------------------------------
Øyvind Brandtsegg
Øyvind Brandtsegg forsker på forholdet mellom komposisjon og improvisasjon, og på bruken av komposisjonsteknikker i improvisasjon. Han utvikler egen software i form av "compositionally enabled instruments". Øyvinds "ImproSculpt" live sampler satte ved utgivelsen en ny standard for nivå og kompleksitet for cSound instrumenter. Denne kvelden spiller han solo på Marimba Lumina og cSound. ML er et melodisk perkusjons-interface bygget av Don Buchla. Det eksisterer kun 30 - 40 slike instrumenter.
-----------------------------------------------------------------
Ryfylke
Ryfylke består av Sten Ove Toft og Stian Skagen, noen av de mest interessante og sofistikerte lydkunstnerne i Norge. Etter utgivelsen av det nasjonalt og internasjonal anerkjente debutalbumet "Boknafjord" i 2004 har duoen hatt et stort antall fremføringer i Norge, og avsluttet i mars 2005 en Europaturné som høstet lovord over hele kontinentet.
Ryfylkes interessante lydlandskaper er et resultat av duoens ulike innfallsvinkler til lyd. På den ene siden arbeider Toft med feltopptak av objekter og annen "funnet lyd" som han omhyggelig behandler i sitt digitale miljø. Disse lydene settes så sammen til et hav av droner og støy, som bygges opp til en storm av brutale bevegelser og lydvegger. Skagen arbeider med digital feedback, rå datafiler og numeriske koder. Dette materialet brytes ned til pulserende kaskader og gnistrende lag av atonal elektronstøy.
Fra deres digitale og analoge lydmiljø fremstår en drømmeliknende atmosfære i et kompleks lydlandskap av droner, digitalstøy og detaljerte rom. Publikum forføres på en rystende ferd gjennom subtile teksturer som eksploderer i digital knitring og elektriske utbrudd. En Ryfylke-konsert er en fysisk opplevelse der lytteren utfordres til å oppleve et rom i konstant bevegelse.
-----------------------------------------------------------------
Thomas Kvam/ Frode Oldereid
Machine 6.1
Med Machine 6.1 fortsetter kunstnerduoen Thomas Kvam og Frode Oldereid sin utforskning av ekstrem biomekanisk kunst. Teknokunstinstallasjonen deres viser en datakontrollert mekanisk larve med menneskelige trekk. På den biomorfiske figuren projiserer de en audiovisuell aura med estetikk fra en Leni Riefenstahl-film. Bildene er konstruert til å se ut som en film fra 30-tallet; ujevnt avspilt i svart-hvitt. Atmosfæren blir dermed historisk. Som om katastrofen nettopp fant sted. Eller vil det snart.
Den todimensjonale projiseringen på en tredimensjonal figur gjør at bildet hopper mot deg. Filmen blir levende, og figuren blir ekte og gir publikum en allestedsnærværende eksistensiell følelse.
Uttrykket kan leses som et portrett av fremtidens biologi. Figuren er en manifestasjon av det grusomme ved feilslått genetisk forskning. Så Machine 6.1 er inkarnasjonen av dine verste mareritt og det mest dystopiske syn på fremtidens kunst. For hva vil skje når teknologien virkelig lar kunstverket bli levende? Hva når neste generasjons feilslåtte skapninger begynner å se på oss? Hva er i grunnen menneskelig identitet?
Machine 6.1 er en kraftig manifestasjon av Welt-Angst slik den oppleves i de nye biovitenskapers årtusen.
tekst: Stahl Stenslie
-----------------------------------------------------------------
MNH / SKAGEN
Rave-maestro MNH og klangkongen Skagen
Rivende droneklipp og forvrengte tumultiske rytmer. Kompilert i en
atmosfære av tonale sammenbrudd og romlige utforskinger
-----------------------------------------------------------------