---------------------------------------------------------------
MIT FabLab Norway
MIT-Fablab Norway tilbyr:
Muligheten til å løse problemer og utvikle ideer i samarbeid med verdens ledende forskningssenter, Massachusetts Institute of Technology.
Tilgang til profesjonell assistanse og teknisk utstyr for fremstilling og testing av prototyper og små serier av mekaniske og elektroniske komponenter.
Nettbaserte lederstudier for høyskoler, universiteter og videregående skoler.
Deltagelse MIT-Fablab-nettverket og utveksling av studenter og teknisk personell med Massachusetts Institute of Technology og partnerne i MIT-Fablab-nettverket.
Rekruttering for forskning og utvikling.
Deltakelse i et spennende og kreativt miljø blant innovatører, gründere, selskaper, universiteter, høyskoler, skoler og andre.
Bygninger på mer enn 1000 kvadratmeter som kan brukes til forskning og utvikling. Kapasitet for 20-30 mennesker til enhver tid som kan arbeide med forskningsprosjekter/studier.
---------------------------------------------------------------
Jette Gejl Kristensen
CAVI – Center for Avanceret Visualisering og Interaktion - er et tværfagligt center på Aarhus Universitet. Centret blev oprettet i 2001 og har i årenes løb arbejdet sammen med en bred vifte af eksterne aktører indenfor erhvervs-, kunst- og kulturlivet, hertil kommer en række projekter i universitetsregi. CAVI arbejder inden for en række indsatsområder: Videnskabelig visualisering, medicinsk visualisering, arkitektur og design, oplevelse, kunst og kultur. Af faciliteter rummer CAVI et virtuelt studie, hvor digitale 3D elementer kan blandes med fysiske i realtidsvideoproduktion. En studievært kan med andre ord optræde i en digital verden. Som et eksempel på en produktion indenfor det oplevelsesmæssige/ kunstneriske kan nævnes forskningsprojektet ”Digital Scenografi” der afsluttedes i januar 2005, hvor CAVI arbejdede sammen med Den Jyske Opera og Peter Schaufuss Balletten omkring eksperimenter og showcases, hvor dansere og sanger kunne interagere med den digitale scenografi.
En anden facilitet er 3x11 meter Panoramabiograf, hvor op til 20 personer ad gangen kan se levende billeder med dybdevirkning og få en oplevelse af at være til stede i den verden der vises billeder af. P.t. er billedkunstner Jette Gejl Kristensen ansat som gæsteprofessor og skal forske i mediets muligheder indenfor kunstens virkefelt og indenfor oplevelses kulturen. Hun vil med udgangspunkt i egne værker foredrage om de visuelle aspekter der er i mediet og om forholdet værk og beskuer.
----------------------------------------------------------------
Jeff Knowlton
InterUrban
InterUrban er en brukerstyrt opplevelse som reagerer på deltakerens bevegelser gjennom bygatene. Telekommunikasjon og transportmidler danner bro mellom de tidlige industrialiserte byene og vår tid. Interurban kjører på TabletPC med GPS-kort. Handlingen bestemmes av faktorer som for eksempel hvor langt lytteren har beveget seg, tid på dagen og nærvær til fiktive hendelser.
Konsept
Jeff Knowlton, Jeremy Hight, Naomi Spellman
Programvareutvikling
Jeff Knowlton
Manus, produksjon, media
Naomi Spellman
Jeff Knowlton vil snakke om brukerfullførte narrative strukturer, lokative media og sitt samarbeid med de lokative prosjektene InterUrban og 34 North 118 West. Han vil forsøke å knytte trådene mellom sin bruk av informasjon i rommet, som en måte å unngå den hierarkiske strukturen i hypertekst, og spill, som en modell for narrativ.
Jeff Knowlton deltar på konferanser, i paneldebatter og gir forelesninger om interaktiv media og teknologi. Hans kunstneriske arbeider blir vist på nettet og i gallerier og symposia verden over, på steder som FutureSonic 4, LA Freewaves Festival, AIM IV, Imagine 2001 og Siggraph 2000. “34 North 118 West”, hans GPS/databaserte samarbeidsprosjekt med Jeremy Hight og Naomi Spellman, som finner informasjon i den fysiske verden, ble belønnet med hovedprisen på USC-festivalen Art in Motion.
Knowlton ble uteksaminert fra California Institute of the Arts i 1999 med mastergrad både innenfor kunsthistorie og skapende kunst.
---------------------------------------------------------------
Thomas Østerlie
---------------------------------------------------------------
Vidar Kvalheim
Vidar Kvalheims nye klesskap sier fra når det går tomt for bukser og skjorter. Nå skal det også bli orden i kleshyller og sengetøy på et nederlandsk sykehus ved hjelp av RFID-teknologi.
Problemet ved mange sykehus er at det flyter tøy for store verdier rundt om i lokalene. Det uoversiktlige klessystemet fører til hamstring, hjemmevask og frustrasjon blant de ansatte, i tillegg til dårlig hygiene og flaskehalser i logistikken.
Den nye løsningen gjør at man har full kontroll over hvor alle klesplagg til enhver tid befinner seg. Klesskapene er koblet til en datamaskin, som viser hva skapene inneholder.
Med en brikke festet til klærne holder teknologien i skapet orden på antall og typer plagg.
Når det er i ferd med å gå tomt for buksestørrelse 52, bestiller det påfyll fra vaskeriet. Teknisk Ukeblad skrev i 2003 at St. Olavs Hospital kan spare 40 millioner kroner i arealkostnader med den nye teknologien.
-----------------------------------------------------------------
Rob van Kranenburg
RFID i spissen for den altgjennomtrengende datarevolusjonen
Hvor vanskelig er det å skrive om en verden som blir rar, eller ny, eller uhyggelig, etter dotcom-kræsjet, etter at de store håpene om økt produktivitet med IT, om skribenter og lesere som blir til "skrisere", om friheten som endelig er rundt hjørnet: et produkt som utspilles i alle slags kjønnsmessige, rasemessige og kulturelle roller, en prosess til å drive beslutningsgjennomsiktighet i både offline- og onlineprosesser. Bare for å ha våknet til den faktiske realiseringen av en meget synergisk fremføring av søkemotorer og visuelle grensesnitt drevet av backend-databaser. Postmoderne teori, åpen kilde-koding og multimediekanalisering ga løfter om et nytt hybridrom, men ga i stedet innholdskonvergens av mediekanaler.
Og likevel påstår jeg at vi er i ferd med å bevitne realiseringen av et slikt nytt rom. På steder der regneprosesser forsvinner i bakgrunnen - i hverdagslige objekter - blir både min virkelighet og jeg som subjekt motkjempet i konkrete daglige situasjoner og aktiviteter. Bygninger, biler, forbrukerprodukter og mennesker blir informasjonsrom ved å overføre all slags data gjennom RFID som raskt erstatter strekkoden.
Vi går inn i et land der miljøet har blitt grensesnittet, hvor vi på nytt må lære å finne mening.
I dette landet går vi fra våre nåværende operative programmeringsregler - å distribuere sikkerhet - mot organisatoriske prinsipper ledet av prinsippet om å distribuere usikkerhet
-----------------------------------------------------------------
Pablo Miranda Carranza
Posthumant design: arkitektur etter kybernetikk.
Design, fra det italienske 'disegno' eller tegning, har siden introduksjonen i renessansens humanistiske kultur samlet geometrisk form (i tegning og det endelige objektet) og dømmekraft og mening (for designeren) i ett konsept. Design artikuleres gjennom den rasjonelle logikken i geometri, vurderinger, intensjoner, kreative åpenbaringer og mer eller mindre heldige avgjørelser fra designerens side til et narrativ som er forståelig for en bruker.
Catherine Hayles har beskrevet 'posthuman' som den kulturelle tilstanden som er resultatet av kontrollprinsippene identifisert av kybernetikk i årene rett før Andre verdenskrig. Disse prinsippene, med opprinnelse i den vitenskapelige, økonomiske og industrielle kulturen i det nittende århundre og eksemplifisert med dampregulatoren, darwinistisk utvikling eller markedenes selvregulering, tok de forsettlige årsaksforholdene hos mennesker og guder bokstavelig talt 'ut av beregningen' og erstattet dem i stedet med mekanismene for tilbakemelding og sirkelkausalitet. Innarbeidingen av kybernetiske teknologier og konsepter i arkitekturen, fra genetiske algoritmer til interaksjon, utfordrer ideen om design som den tydelige, rasjonelle planen utarbeidet av designeren. Resultatene av autonome kreative prosesser følger veier som ikke lenger danner forståelige rasjonelle sekvenser eller svarer til forestillingen om en gjenkjennelig menneskelig logikk. Hva kan da være estetikken for denne 'posthumane' tilstanden i arkitektur og design?
-----------------------------------------------------------------
Ulla-Maaria Mutanen
Ulla-Maaria er er som forsker og aktivist, interessert i teknologiske infrastrukturer som muliggjør transformasjoner mellom forbruk og produksjon. Basert på the Craft Manifesto vil hun presentere et prosjekt som tar som mål å utvikle et “Long tail market” i kunst, design og håndtverk.
-----------------------------------------------------------------