Biosensor

Plassert i Stavanger Byterminal's vindusparti mot Breiavannet henger den pulserende utsmykningen BIOSENSOR, en håndlaget lystavle integrert i et av vinduene som måler ca.3x3m. Kunstneren Hege Tapio har i samarbeid med kunstnerkollega Jens Laland gitt liv til arbeidet BIOSENSOR, som har sitt navn fra et bioteknologisk måleinstrument som eksemplevis kan avdekke funn av eksplosiver, narkotika eller bakterier.

Lystavlen består av 800 lysdioder som er satt sammen til en dobbelsidig skjerm. Laland har laget det elektroniske kontrollsystemet og utviklet en teknisk løsning for å kjøre animasjonene på lystavlen. En sensor registrerer når folk passerer inngangen til Byterminalen og setter i gang en loop av animasjon på lystavlen. Over et dusin forskjellige animasjoner blir vist i tilfeldig rekkefølge hele døgnet gjennom. Når ingen passerer inngangen eller bygget er stengt nattestid kjøres en hvilepuls, en animasjon som ligner et pulserende hjerte.

Alle animasjonene er basert på videoklipp fra naturen. Dersom man står ved musikkpaviljongen i parken og ser over mot Byterminalen kan man skimte en blomst som åpner seg, et øye som ser, et dyr som løper, celler som vokser, en dråpe som faller og andre mer abstraherte utrykk.

Den kunstneriske ideen bak verket kan forklares slik: Byterminalen, som alle slike terminaler, er et lite trivelig sted. Her passerer folk på vei mot noe. Noen av dem har uendelig med tid før neste buss, eller tog. En situasjon som lett fører oss inn på en reise i vår egen, lille verden - følge bevegelsene i kunstverket i vinduet, la tankene fly.

Arbeidet kan tolkes både som en påminnelse om overvåkingssamfunnet og som et kontemplativt innslag for de reisende i en travel transportetappe.


----------------------------------------------------------------

Bjørn Wangen


X – I am here: Antenna, radio/datamasking, slideshowloop og lyd

Dette arbeidet handler om å finnes til. Om ingen ser meg så kommer iallefall satelliten til gjøre det.

Dette arbeidet handler om å finnes till i verden. Det handler om landskapsbildet, som i det romantiske utblikkspunktet; å være i ett landskap eller betrakte landskapet. Ett enkelt kryss peker ut min posisjon. Om ingen ser meg så kommer iallefall satelliten til å se meg.

Antennen mottar meteorologiske bilder fra passerende satelliter. Bildene projiserer i ett loopende billedspill på vegg. Gamle bilder erstattes med nye etterhvert som nye satelliter passerer på himmelen.


----------------------------------------------------------------

Frank Fietzek



Frank Fietzek ble født i Kiel, Tyskland, i 1960. Han er mediekunstner bosatt i Berlin, og har arbeidet som prosjektleder ved Labor für elektronische Medien (LEM) i Hamburg og som professor i Stuttgart, Hamburg, Weimar og Berlin. Arbeidene hans har siden 1983 blitt vist i en rekke separat- og gruppeutstillinger, inkludert "MultiMediale 3", ZKM Karlsruhe 1993; "Minima Media", Medienbiennale Leipzig 1994; "Today - tomorrow", Marseille, Frankrike og Osaka, Japan 1998/99, "Im Buchstabenfeld", Neue Galerie Graz 2001; "P0es1s", Kulturforum Potsdamer Platz, Berlin 2004. Fietzek har blitt tildelt flere stipender og priser, blant annet "Ars Electronica" - Honorable Mention 1999 og 2001, og et stipend fra Berlins senat, 2004.

----------------------------------------------------------------

Uli Winters



Uli Winters (født 1965) har sin kunstutdanning fra „Hochschule für Bildende Künste“ i Hamburg i 1999. Han har deltatt i flere separat- og gruppeutstillinger i Tyskland, Østerrike, Nederland, Frankrike og USA. I tillegg til utarbeidelse og produksjon av sine mekaniske og elektroniske kunstneriske arbeider ("Schamanomatics"), driver han med en masse andre aktiviteter: skriver kronikker og artikler for tidsskrifter, utvikler tegneserier, skriver sangtekster, skriver og fremfører teater og administrerer en bedrift innenfor interaktiv reklame. Han bor i Hamburg og på månens bakside.

Nylige arbeider:
•
"Wo ist eigentlich der Schlüssel?", mars 2005
("Hvor er egentlig nøkkelen?") En poetisk aften i "Schaub Ühne Leipzig" med ulike lyrikere, et kor, skuespillere, talere og snakkende dukker. Konsept og regi: Michael Lentz og Uli Winters. Finansiert og presentert av "Kulturstiftung des Bundes" (Den føderale kulturstiftelsen)

"Literaturhaus-Tour", mars 2005
En forestillingsserie i litteraturlokaler over hele Tyskland (8 byer). Michael Lentz (lyriker), inkludert snakkende dukker og prosodiske eksperimenter.

"Wulst", april-august 2005
Forelesning på kunstskolen i Hamburg.

"Kunstmaand Ameland", desember 2004
Internasjonal utstilling på øya Ameland, Nederland.


----------------------------------------------------------------

Usman Haque


Omgivende arkitektur

Tenk på arkitektur som noe midlertidig: hvordan kan man utforme for det forbigående når man vet at det forbigående er like utenfor rekkevidde på alle stadier? Denne presentasjonen dreier seg om en kreativ innfallsvinkel til forskning, som er påvirket av arkitektonisk praksis gjennom å drøfte faktiske bygde prosjekter.

Prosjekter som skal diskuteres inkluderer:

- 1000 (little tips of communication) - et system for teknologisk bevisste legemer i teknologisk-animerte rom, som utfordrer konvensjonelle innfallsvinkler til allestedsnærværende datamaskiner. [Med 5050 ltd].

- Low Tech - prototypforskning for en samling low-tech-sensorer og interaktive styreelementer som kan lages billig av hackede leker og apparater. [Med Aether Architecture].

- Haunt - fuktighet, temperaturer og elektromagnetiske og lydlige frekvenser som i parapsykologien knyttes til hjemsøkte rom brukes til å bygge omgivelser som føles som de "spøker".

- Sky Ear - en flytende, glødende sky med integrerte mobiltelefoner lytter etter elektromagnetiske bølger på himmelen.

- Open Source Architecture Experiment - arkitektur som et 'operativsystem' som lar folk lage arkitektoniske 'programmer'. Dette samarbeidsprosjektet utforsker hvordan et slikt system kan dra fordel av tankegangen ved åpen kildekode.

- Scents of Space - et interaktivt luktesystem for tredimensjonal plassering av lukter uten spredning.


foto: David Rothschild Photography


----------------------------------------------------------------

Gediminas & Nomeda Urbinas


----------------------------------------------------------------

Tale Næss


Skyggebilde fra oppsetningen "Relics"

Mitt fascinasjonsobjekt er stemmen. Denne fascinasjonen oppstod da jeg ble invitert inn i ulike tverrfagliga arbeid i krysningspunktet billedkunst/litteratur/teater og de siste årene har jeg forsøkt å nærme meg det performative aspektet ved teksten med det auditive som utgangspunkt.

Utgangspunktet var stemmens ulike kvaliteter. Men jeg oppdaget oftere og oftere at det å plassere stemmen/stemmene i en romlig sammenheng var med på å forme opplevelsen av det tekstlige utgangspunktet og at også valg avspillingsmedium påvirket teksten videre gjennom å endre, utvide eller transformere tekstens innhold og definere dens estetiske, intellektuelle eller emosjonelle ladning.

Ettersom jeg tok i bruk digitale redigeringsformer og fikk tilgang til flere/ulike høytalere, ble arbeidsområdet utvidet til å ta i bruk ulike montasjeteknikker og forvrengninger samt ulike former for avspillingsformer, forsterkere osv. Det er her jeg står nå. I krysningsfeltet mellom en mer eller mindre litterær tekst, stemmenes ulike klanger og særpreg, teknologisk manipulasjon og plassering av dette i forhold til romlige elementer. Dette har resultert i flere dramatiske installasjoner, rene lydinstallasjoner og stemmecollager.

Om det er stemmen, teksten, redigeringsarbeidet eller avspillingsformen som er utslagsgivende varierer fra forsøk til forsøk. Det ”egne” kan oppstå gjennom å finne den rette stemmen eller de rette innlesningsforholdene. Det oppstår i redigeringen eller gjennom å finne de rette mediumet for avspilling. Det kan ende opp i en bestemt montering av lydkilde eller rene romlige løsninger. Eksempler på slike arbeider er forestillingen ”Relics”, i samarbeid med Kirsten Delholm (Hotell Proforma) og Vibeke Steinsholm (billedkunstner). Den dramatiske installasjonen ”Skulle vi ikke tatt oss en tur ut”, vist på Stamsund Internasjonale Teaterfestival i år. Lydinstallasjonen ”She is this” vist i gruppesammenheng i Norge, Polen og Danmark og for tiden arbeider jeg blant annet med et tekst/animasjonsprosjekt sammen med billedkunstneren Erle Stenberg under headningen Digitale Fortellinger i regi av PNEK. Sammen lager vi en kort, ekspressiv collage av lys/mørke, stemmer og stillhet. Det ferdige resultatet legges ut på nettet i månedsskiftet november/desember i år som en del av et større prosjekt som har til hensikt å synliggjøre og distribuere elektronisk/digitalt basert kunst.


----------------------------------------------------------------

Martin Rieser


Hosts

Vertikale [portrett]-skjermer plasseres på strategisk motsatte punkter i rommet. En besøkende utløser nærværet av en rekke ufokuserte og flyktige videokarakterer ved bruk av bevegelsesdetektorer og interpretasjonsprogramvare. Individuelle karakterer viser seg helt tilfeldig og smiler, vinker eller på annen måte indikerer at de(n) besøkende skal følge dem, og går fra skjerm til skjerm mens de holder følge med de(n) besøkende. Disse vertene spenner et vidt spekter av aldre, kjønn, sosiale typer og raser, tatt fra området, men vil alltid vise seg enkeltvis.

Tema
Stykket reflekterer over menneskelig liv og død, nærvær og fravær. Vertene kan sies å representere ulike nærvær: fra englene i Jakobs stige, gjenferdene til mennesker som kan ha levd i de samme rommene, eller fragmenter av den individuelle psyken. Det emosjonelle uttrykket er med hensikt varierende og kontakten vil variere avhengig av en randomisert valgsekvens for videokarakterene og -lydene.

Teknologi
Prosjektet benytter sporingsprogramvare til å detektere menneskelig nærvær og varighet i gitte soner i rommet, som samsvarer med skjermområdene. Informasjon sendes videre til en datamaskin, som koordinerer videooverføringen til individuelle projektorer fra en annen nettverksoppkoblet maskin. Nærværene ble filmet med høydefinisjons digitalvideo og overført som QuickTime-filer til en serverharddisk.

Senere faser
GPS-aktiverte PDA-er og 3G-posisjonsavspørring vil bli brukt til å kartlegge videoåndene til et større område av Bath. De vil komme frem på skjermen og snakke på skjulte steder, og følge deltakerne rundt i byen. En nettside vil la publikum bidra med aforismer som tilknyttes steder. Et samarbeid med Mixed Reality Lab i Nottingham og Mobile Bristol er planlagt for denne fasen av prosjektet.


-----------------------------------------------------------------

Øyvind Brantsegg



Flyndra

I løpet av sommeren 2006 avdukes en interaktiv lydinstallasjon i Muustrøparken på Straumen i Inderøy. Komponisten Øyvind Brandtsegg har tatt utgangspunkt i skulpturen ”Flyndra” av billedhoggeren Nils Aas, og skal tilføre skulpturen et musikalsk og lydig uttrykk. Lydinstallasjonen vil fungere slik at metallet i skulpturen frembringer lyd, og blir således godt integrert i det opprinnelige verket. Det musikalske uttrykket fra skulpturen vil være i kontinuerlig endring, påvirket av årstid, temperaturendringer og lysforhold. I tillegg vil den være mer aktiv når det er publikum i nærheten av skulpturen, og tilsvarende falle til ro når den ikke blir aktivt betraktet.

Under TMM vil Øyvind fortelle om kunstneriske og tekniske aspekter ved installasjonen, og videre gi et kort innblikk i sin pågående forskning innenfor ”compositionally enabled instruments” for improvisasjon.


-----------------------------------------------------------------

Lalya Gaye



Ny teknologi og hverdagslig kreativitet

Lalya Gaye er en forsker som arbeider innenfor flerfaglige samarbeidsprosjekter i krysningspunktet mellom kunst, teknologi og design. Hun forsker spesielt på de estetiske kvalitetene innenfor allestedsnærværende datamaskiner -- digitale teknologier som smelter sammen med dagligdagse miljøer og aktiviteter.

Hun er doktorgradsstudent ved Future Applications Lab, Viktoria Institutet, og medlem av lydkunst- og ny media-kollektiver i Göteborg i Sverige. Hun er også medlem av Pervasive and Locative Arts Network (PLAN) og organiserer arbeidsseminarserien om mobil musikkteknologi.

I sitt foredrag vil Lalya presentere deler av sitt arbeid der hun fokuserer på mobile media i byrom og på regnerisk gjenbruk av hverdagslige objekter. I Sonic City, gjøres bymiljøet om til et grensesnitt for live-generering av elektronisk musikk når du går gjennom og interagerer med byen. Picture This! utforsker nye potensialer for digitale fotoapparater: kontekstkameraer som krever at brukerne skriker for å kunne ta bildene de ønsker; venner som deltar i fotografiske nettverksframføringer i med BashoCam. I Tejp, hvisker lydmerker på veggene til forbipasserende på offentlige steder, og i fremføringen Tap-n-Bass blir lyden av oppkoblede steppedansesko remikset i sanntid med live trommer og bass.




-----------------------------------------------------------------

Peter Votava

Heart Chamber Orchestra – HCO the living score

et prosjekt av Erich Berger og Peter Votava aka Pure.Berger produsert av TEKS i samarbeid med Trondheim Sinfonietta

HCO består av 12 profesjonelle musikere - Trondheim Sinfonietta og kunstnerduoen PURE.BERGER. Musikerne og kunstnerne er utstyrt med EKG-sensorer (elektrokardiogram). En datamaskin overvåker og analyserer tilstanden til disse 14 hjertene i sanntid. Informasjonen som samles inn brukes til å komponere et partitur ved hjelp av dataprogramvare. Det er et levende partitur som avhenger av hjertetilstanden. Mens musikerne spiller etter partituret, påvirker og endrer hjerteslagene deres komposisjonen og vice versa. Musikerne og den elektroniske komposisjonen er koblet sammen gjennom hjertene i en sirkelbevegelse, en tilbakekobling. Musikken blir i sin helhet utviklet i løpet av fremføringen. Musikken er uttrykket fra denne prosessen og fra en organisme som formes gjennom det sirkulære samspillet mellom de individuelle musikerne og maskinen. Datagrafikk konstrueres også på bakgrunn av HCO-dataen, og danner et annet sensuelt nivå. Dette projiseres på skjermer bak sinfoniettaen. Samspillet mellom lyd og bilde gir en synestetisk opplevelse, slik at hjerteslagene til musikerne blir hørbare og synlige.


-----------------------------------------------------------------

Thomas Kvam


Thomas Kvam/ Frode Oldereid: "The Dream Machine" prototype.

"The Dream Machine" er en realisering av ideen fra 1920 tallet om den totale cinematiske erfaring, hvor man forestillte seg at all mennesklig persepsjon kunne simuleres ved hjelp av maskiner. "DreamMachine" er en simulator konstruert for total kontroll og manipulasjon av mennesklig persepsjon.


----------------------------------------------------------------

Tine Bech


Kunstneren Tine Bech arbeider med skulptur, tegning, installasjoner og lyd, og utforsker kontaktflaten mellom kroppen og verdnen. Ved å bruke materialer som relaterer til kroppen, slik som taktile materialer, interaktiv teknologi og lyd, prøver arbeidene hennes å trigge en interaksjon mellom kunstverket og betrakteren.

Tine Bech er opprinnelig fra Danmark, men bor og arbeider fast i London. Hun har stillt ut i Moskva, Berlin, Danmark, England og USA, blant annet i Aarhus Kunstbygning, L Gallery Moskva, RBS (Royal British Sculpture) Gallery og Fort Collins Museum of Contemporary Art i Colorado.

Bech viser nå installasjonen "Floating Field" ved utstillingen "5002".


----------------------------------------------------------------