-----------------------------------------------------------------

Rob van Kranenburg


RFID i spissen for den altgjennomtrengende datarevolusjonen

Hvor vanskelig er det å skrive om en verden som blir rar, eller ny, eller uhyggelig, etter dotcom-kræsjet, etter at de store håpene om økt produktivitet med IT, om skribenter og lesere som blir til "skrisere", om friheten som endelig er rundt hjørnet: et produkt som utspilles i alle slags kjønnsmessige, rasemessige og kulturelle roller, en prosess til å drive beslutningsgjennomsiktighet i både offline- og onlineprosesser. Bare for å ha våknet til den faktiske realiseringen av en meget synergisk fremføring av søkemotorer og visuelle grensesnitt drevet av backend-databaser. Postmoderne teori, åpen kilde-koding og multimediekanalisering ga løfter om et nytt hybridrom, men ga i stedet innholdskonvergens av mediekanaler.

Og likevel påstår jeg at vi er i ferd med å bevitne realiseringen av et slikt nytt rom. På steder der regneprosesser forsvinner i bakgrunnen - i hverdagslige objekter - blir både min virkelighet og jeg som subjekt motkjempet i konkrete daglige situasjoner og aktiviteter. Bygninger, biler, forbrukerprodukter og mennesker blir informasjonsrom ved å overføre all slags data gjennom RFID som raskt erstatter strekkoden.

Vi går inn i et land der miljøet har blitt grensesnittet, hvor vi på nytt må lære å finne mening.

I dette landet går vi fra våre nåværende operative programmeringsregler - å distribuere sikkerhet - mot organisatoriske prinsipper ledet av prinsippet om å distribuere usikkerhet



-----------------------------------------------------------------

Pablo Miranda Carranza



Posthumant design: arkitektur etter kybernetikk.

Design, fra det italienske 'disegno' eller tegning, har siden introduksjonen i renessansens humanistiske kultur samlet geometrisk form (i tegning og det endelige objektet) og dømmekraft og mening (for designeren) i ett konsept. Design artikuleres gjennom den rasjonelle logikken i geometri, vurderinger, intensjoner, kreative åpenbaringer og mer eller mindre heldige avgjørelser fra designerens side til et narrativ som er forståelig for en bruker.

Catherine Hayles har beskrevet 'posthuman' som den kulturelle tilstanden som er resultatet av kontrollprinsippene identifisert av kybernetikk i årene rett før Andre verdenskrig. Disse prinsippene, med opprinnelse i den vitenskapelige, økonomiske og industrielle kulturen i det nittende århundre og eksemplifisert med dampregulatoren, darwinistisk utvikling eller markedenes selvregulering, tok de forsettlige årsaksforholdene hos mennesker og guder bokstavelig talt 'ut av beregningen' og erstattet dem i stedet med mekanismene for tilbakemelding og sirkelkausalitet. Innarbeidingen av kybernetiske teknologier og konsepter i arkitekturen, fra genetiske algoritmer til interaksjon, utfordrer ideen om design som den tydelige, rasjonelle planen utarbeidet av designeren. Resultatene av autonome kreative prosesser følger veier som ikke lenger danner forståelige rasjonelle sekvenser eller svarer til forestillingen om en gjenkjennelig menneskelig logikk. Hva kan da være estetikken for denne 'posthumane' tilstanden i arkitektur og design?

-----------------------------------------------------------------

Ulla-Maaria Mutanen



Ulla-Maaria er er som forsker og aktivist, interessert i teknologiske infrastrukturer som muliggjør transformasjoner mellom forbruk og produksjon. Basert på the Craft Manifesto vil hun presentere et prosjekt som tar som mål å utvikle et “Long tail market” i kunst, design og håndtverk.




-----------------------------------------------------------------